Historiske tilbakeblikk

Vei og Anlegg 2015:
Flere hundre ungdommer på Hellerudsletta

Vei og Anlegg 2015 ble en kjempesuksess – rekordstort antall utstillere, areal og besøkende, og i tillegg meldte mange utstillere om rekordstort salg i løpet av de fem messedagene.

Det var med store forventninger messearrangøren Maskingrossisternes Forening (MGF) og de 229 utstillerne tok imot de første besøkende på det 63.000 kvadratmeter store messeområdet.

Det varslede finværet fredag gjorde nok sitt til at mange valgte denne dagen som messedag. Noe også publikumstallene bekreftet. Da portene stengte fredag kveld viste opptellingen at hele 8387 personer hadde besøkt messa. Dette er ny fredagsrekord og ble også den dagen med flest besøkende. Totalt var det 22.951 besøkende på 2015-messen.

Som tidligere år, var det også i 2015 en egen ungdomsdag under Vei og Anlegg. Torsdagen var flere hundre elever fra videregående skoler, fagskoler og lærlinger på messeområdet. De fikk en innføring om hvordan en mekaniker-lærlings arbeidsdag er og de forskjellige maskinmodellene på messeområdet.

 

Foto: bygg.no

Vei og Anlegg 2012:
Rekordhøyt maskinsalg under messedagene

I 2012 ble Vei og Anlegg arrangert fra 9. – 13. mai og det var 10. gangen på Hellerudsletta. Messen var en stor suksess hvor kontrakter på over 300 maskiner ble undertegnet.

Under åpningen holdt Kåre Valebrokk et retorisk kraftig kåseri med et skråblikk på verden og anleggsbransjen. Han uttalte at den norske bygg- og anleggsbransjen ville vokse stort de kommende år. Med denne veksten mente Valebrokk at vi ville komme til å få knallhard konkurranse fra utlandet. Han mente derfor det ville være smart for norske entreprenører å alliere seg med utenlandske aktører. Dette for å styrke egen posisjon og for å ha mulighet til å overleve. Valebrokk uttalte også at det kom til å bli gulltider for de som selger maskiner.

Nå seks år senere har vi fasiten og vi kan vel trygt hevde at Valebrokk hadde rett i sine uttalelser.

 

Foto: Byggeindustrien

 

Vei og Anlegg 2009:
Positiv innsprøytning i et avventende marked

2009-messen kom i en tung periode i anleggsbransjen. Maskinsalget var på et bunnivå og mange entreprenører var usikre på fremtiden. Selv om mange hadde vært med på nedgangstider tidligere, hadde man denne gangen gått fra rekordår til «full brems» over natten.

Maskinforhandlerne mobiliserte alle sine ressurser, presenterte en rekke nyheter og det var flere Norges-lanseringer på utstillingsområdet, og Vei og Anlegg 2009 ble en suksess. Riktignok var antall utstillere og besøkende noe ned fra 2006-messen, men tilbakemeldingene fra de som var der var positive.

Blant de som viste frem nyheter dette året var Hymax AS. Selskapet hadde fått agenturet på spanske Ausa året før og i tillegg til disse viste de frem maskiner fra Hyundai, Venieri og Kubota, samt utstyr fra Daemo.

 

Vei og Anlegg 2006:
8. gang og nok en rekord

Nesten 180 utstillere viste frem maskiner og utstyr på 2006-messen, som for øvrig var 8. gang messen ble arrangert på Hellerudsletta. Dette var ny rekord i antall utstillere og Vei og Anlegg bekreftet sin posisjon som Nordens største anleggsmesse.

Det var gode tider i anleggsbransjen og hele 22.000 personer besøkte messen fem solfylte dager i midten av mai dette året.
Som vanlig ble det vist frem et stort utvalg av maskiner og utstyr på standene til maskin- og utstyrsleverandørene. Blant disse var Rosendal Maskin og på standen viste selger Bjøro Håland de besøkende nye maskiner fra JCB og Moxy.

Tidligere maskinselger og country-artist Bjøro Håland er en av landets mestselgende artister med over fire millioner solgte plater.

 

Vei og Anlegg 2003:
Fra Paris til Hellerudsletta

Våren 2003 var en innholdsrik periode for dem som ønsket å se det nyeste innen anleggsmaskiner. Vei og Anlegg 2003 ble nemlig arrangert bare én uke etter Intermat i Paris.

I følge fagbladet Byggeindustrien, som var tilstede på begge messene, var det mest påfallende med utviklingen innen anleggsutstyr at elektronikken var kommet for fullt. I tillegg hadde det skjedd mye både innen miljø og økonomi. Ellers var estetikk og design for alvor kommet inn også i anleggmaskinbransjen. Byggeindustriens journalist sammenlignet utviklingen av nye anleggsmaskiner på den tiden, med utviklingen innen bilindustrien.

Under 2003-messen var det Bilia Maskin (selskapet skiftet navn til Volvo Maskin i 2004) som hadde den største standen, men det var som vanlig flere som hadde store stands, deriblant Nanset Standard. Selskapet som skiftet navn til Nasta i 2010, brukte Vei og Anlegg 2003 til nesten utelukkende vise frem Hitachi-maskiner. Riktignok viste de også en Euclid-dumper, men utenom denne var det kun oransje maskiner på standen.

 

Vei og Anlegg 2000:
Året da Cat-maskinene flyttet opp

Helt siden Vei og Anlegg flyttet til Hellerudsletta i 1984, hadde Cat-forhandleren Pay & Brinck på messens nedre område. Her stod de blant annet sammen med Volvo og Hesselberg. Til 2000-messen flyttet Pay & Brinck opp på det øvre området og her viste de frem et stort antall maskiner. Størst av dem alle var beltegraveren Cat 365 BL og den rammestyrte dumperen Cat 400E.

Fagbladet Anlegg & Transport har gjennom mange år hatt fyldige reportasjer i utgaven etter Vei og Anlegg, så også etter 2000-messen. Her skrev de blant annet følgende om Cat 365B-graveren: «Cat 365B er en elektronisk styrt gravemaskin. Computerne holder en styrende, eller hjelpende hånd «på rattet» både når det gjelder regulering av motor- og hydraulikk-system, for ikke å snakke om samspillet mellom motor og pumpesystem». Dette var revolusjonerende teknologi i anleggsmaskiner ved tusenårsskifte. I dag finnes det vel knapt en anleggsmaskin uten en «computer» av ett eller annet slag i seg. (Foto: Anlegg & Transport)

 

Vei og Anlegg 1997:
Fokus på miljø- og gjenvinning

1997-messen var femte gang Vei og Anlegg ble arrangert på Hellerudsletta. Over 130 utstillere var samlet på det 25.000 kvadratmeter store messeområdet. I tillegg til utstilling av maskiner og utstyr ble det arrangert fagseminar med tema miljø og gjenvinning. Det ble blant annet rettet søkelys på avfallshåndtering i en bærekraftig bygg- og anleggsnæring, og hvilken praktisk betydning dette ville få for byggherrer og entreprenører. Miljøaktivisten Kurt Oddekalv fra Norges Miljøvernforbund, fortalte om ombruk og gjenvinning av brukte bygningselementer.

 

Vei og Anlegg 1994:
Optimisme i bransjen

Etter flere år med lavt maskinsalg, var markedet på tur opp igjen i messeåret 1994. Etter sju magre år var oppslutningen om messen i overkant av forventet. 115 utstillere viste frem det nyeste av maskiner og utstyr på det 20.000 kvadratmeter store utstillerområdet, og da messen stengte hadde ca. 18.000 besøkende vært innenfor portene.

De store maskinleverandørene kunne melde at det var flere måneders venteliste på de mest populære anleggsmaskinene. Noe som medførte utfordringer for entreprenørene da de skulle begynne å posisjonere seg for store prosjekter, blant annet utbyggingen av den nye hovedflyplassen på Gardermoen.


Vei og Anlegg 1991:
Bedre enn ventet

Det var knyttet stor spenning til messen i 1991. Etter 1987-messen hadde maskinsalget falt med hele 60 prosent, fra ca. 2300 solgte maskiner i ’87 til ca. 1000 i 1990. Men både Maskingrossisternes Forenings medlemmer og andre maskin- og utstyrsleverandører mobiliserte maskiner og mannskap, og messen ble større og bedre enn forventet.

I en av de store plasthallene på utstillingsområdet, kunne de vel 18.000 besøkende se et stort utvalg av Komatsu-maskiner.

 

 

Vei og Anlegg 1987:
Størst i Skandinavia.

35.000 kvadratmeter messeareal og 150 utstillere gjorde 1987-messen til den største anleggsmessen i Skandinavia dette året. Det ble arrangert charter-turer fra våre naboland og det kom besøkende helt fra Saudi Arabia til Hellerudsletta. De vel 20.000 besøkende fikk se maskiner og utstyr til en samlet verdi på ca. en halv milliard kroner.

Blant de største utstillerne var Caterpillar-forhandleren Pay & Brinck AS. På standen viste salgsingeniør Per Olav Listou blant annet frem en av Caterpillars nyeste dozere.

 

Vei og Anlegg 1984: 
Første gang på Hellerudsletta.

Etter 1980-messen så MGF seg om etter et egnet sted for Vei og Anlegg utenfor Oslo. Valget falt på et område på Hellerud Gård i Skedsmo, nord for Oslo, som var eid av Selskapet for Norges Vel. Den første utstillingen på Hellerudsletta, som området etter hvert ble kalt, våren 1984 samlet 140 utstillere. Utstillingsområdet var på 22.000 kvm, med stands fra de minste på to kvadratmeter og opp til Volvo Maskins stand på 1500 kvm. Antall besøkende var 25.000 personer.

Hellerudsletta har siden den gang vært MGFs faste utstillingsområde for Vei og Anlegg.

Vei og Anlegg 1980:
Måtte flytte på grunn av idretten.

Ullevål Stadion, hvor messen var blitt arrangert i 1969, ’74 og ’77, var i 1980 blitt tatt i bruk som idrettsanlegg og stedet var uaktuelt for Vei og Anlegg. Et nytt sted måtte finnes og valget falt på Fornebu flyplass. Her leide MGF et areal på 35.000 kvm til utstillerplass.

90 utstillere og ca. 25.000 besøkende fant veien til utstillingen i juni det året. Blant nyhetene på messen var hjullasteren Volvo BM 4500 og dumperen Volvo BM 5350.

Utfordringen med Fornebu som utstillingsplass var at ingen maskiner kunne prøvekjøres på grunn av flytrafikken og det ble raskt bestemt å ikke arrangere neste Vei og Anlegg på området.

Vei og Anlegg 1977:
Teleløsningen ga utfordringer.

Datidens veisjef, Per Ulstad, åpnet 29. april det som frem til den gang var Norges største mønstring av maskiner. I dagene før åpningen hadde det vært hektisk aktivitet for å løse utfordringene med teleløsningen. Hundrevis av lass med grus, pukk og sand ble tilkjørt for å redde utstillingsområdet ved Ullevål Stadion.

Som under utstillingen i 1974 var det et stort antall besøkende til messen. Disse fikk se det nyeste av maskiner og utstyr. Blant annet stilte Brødr. Søyland AS, som feiret 20-års jubileum dette året, ut et stort antall Brøyt-maskiner.

Vei og Anlegg 1974:
Oljekrisen skapte problemer.

Oljekrisen som rammet den vestlige verden i 1973, gjorde at flere store maskinprodusenter ikke klarte å levere til avtalt tid, noe som preget anleggsmessen våren 1974. Flere av utstillerne måtte bruke filmer, bilder etc. for å kunne orientere om sine nyheter på «Veg og Anlegg ‘74» ved Ullevål Stadion.

Dette var første gang MGF arrangerte en separat anleggsmesse i egen regi. Totalt var det 64 utstillere, som representerte ikke mindre enn 271 produsenter, på det 30.000 kvm store området.
På en stor del av arealet ble norskproduserte maskiner og utstyr vist frem. Blant annet gravemaskiner fra Brøyt, dreneringsmaskiner fra Rådahl, beltegående borerigger fra Nemek, ATMO kompressorer, kraner fra Moelven, Hymas grave- og lastemaskiner, asfaltfresemaskiner fra Tonstad Mek. Verksted, hjulgående borerigger fra Andersen Mek. Verksted og traktormontert dumper fra Brødrene Moi. Antall besøkende var ca. 30.000 og den gang som nå var også elever ved yrkes- og fagskoler invitert.

Vei og Anlegg 1969:
Ullevål Stadion – Veg 69.

Deltakelsen ved messen i 1966 hadde vært så stor at messeområdet på Sjølyst ble i minste laget for å vise frem og demonstrere de store anleggsmaskinene. En henvendelse fra annet hold skulle sette fart i planene om en egen anleggsmaskinmesse.

Så under Nordisk Vegteknisk Forbunds 10. kongress i juni 1969, arrangerte MGF anleggsmaskinutstilling på Ullevål Stadion. På et 20.000 kvadratmeter stort område ble maskiner og utstyr for vel 40 millioner kroner vist frem.

Pressen skrev den gang: «Nå er det altså Veg 69 med sine 68 utstillere som viser flere hundre enheter med en ting felles: de representerer det nyeste nye på sektoren maskiner og utstyr for planlegging, bygging, drift og bruk av veier».

 

Vei og Anlegg 1966:
Anleggsmaskiner for første gang.

Under Den Tekniske Messen i 1966 ble noe av utstillerarealet ved Norges Varemesse på Sjølyst brukt til å vise frem anleggsmaskiner. Blant utstillerne var Brøyt-forhandler Maskin A/S K. Lund & co. Selskapet stilte ut det som den gang var en helt ny Brøyt-modell, X3, og Brøyt-maskin nummer 1001, en X2.

Totalt var det 170 utstillere som representerte over 1200 norske og utenlandske produsenter. Besøksantallet var 53.000 personer.